På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Industriområdet ble senere utviklet til boligområdet Sjøparken.
Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.
Firmaet ble grunnlagt i 1877 som Trondhjems Interessentskabs Bogtrykkeri, men skiftet navn i 1894. Det trykket avisene Dagsposten og Trønderen og i 1895 ble virksomheten utvidet med et bokbinderi. Det danske selskapet Nørhaven overtok i 2004 AIT Trondheim og AIT Gjøvik. Selskapet skiftet navn til AIT Nørhaven. Det eier også Rotanor, Norsk Bokproduksjon. Selskapet er fortsatt i virksomhet og har bøker trykt i rotasjonspresse som spesialitet.
"Apothekernes Laboratorium for specialpræparater" ble dannet i 1903 som et aksjeselskap. Flere ledende apotekere sto bak, og to spede oppstartsselskaper fra legemiddelindustriens barndom, Svaneapotekets Laboratorier og firmaet Kobro & Boyesen, inngikk i det nye selskapet.
Arbeidernes Aktietrykkeri ble startet i 1884 av Chr. Holtermann Knudsen som drev det til 1896. Da overtok Det norske Arbeiderparti trykkeriet og drev det til 1900 da det ble dannet et aksjeselskap som overtok trykkeriet og forandret navnet til Arbeidernes Aktietrykkeri. I 1956 flyttet firmaet til et moderne trykkeri på Løren i Oslo.
Bomullsveveri og ullvarefabrikk, hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen.
A. Asbjørnsens Tobaksfabrik AS var en produsent av tobakk i Kristiansand. Selskapet startet sin virksomhet i 1853 og la ned sin produksjon i Norge 1. mars 2005.
Konfeksjonsfabrikken starta av bergensaren Per Moldestad på 1980-talet. Moldestad hadde i mange år vore fabrikksjef på Hagbart Schjøtt AS sin konfeksjonsfabrikk på Øyrane i Førde. Moldestad dreiv nokre år på 1980-talet produksjon av arbeidstøy i eit leigebygg i Straumen, Askvoll.
Firmaet ble startet i 1911 vesentlig som agenturfirma. Agenturvirksomheten opphørte i 1916. Fra da av beskjeftiget firmaet seg kun med salg og produksjon av egne varer. I 1919 ble Elektrokemisk (Elkem) avdeling ved Lysaker innkjøpt og ombygd til såpefabrikk, hvor all produksjon foregikk.
Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.
Bergans hadde holdt til i øvre etasjer i en forretningsgård i Kvadraturen i 60 år da planene om ny fabrikk tok form, og valget falt på Sand i Nord-Odal. I 1968 var avtalen med kommunen og DU i havn, og to år senere ble en ny fabrikk på 1000 kvadratmeter åpnet av en stolt ordfører, som hadde sikret de første 30 av ventet nær 100 sårt tiltrengte industriarbeidsplasser i kommunen.
Berger fabrik ble etablert av Jens J. Jebsen. Familien Jebsen eide allerede en tekstilfabrikk i Arna, utenfor Bergen, og ville etablere seg på Østlandet. Bergers industrihistorie startet i 1880 da firmaet Jens J. Jebsen & Co ble etablert. Året etter var den første ullvarefabrikken i drift på Berger. Virksomheten endret radikalt stedet, som tidligere bare bestod av en gård og noen husmannsplasser. Allerede i 1889 ble en ny fabrikk, Fossekleven Fabrik, anlagt høyere oppe i det samme vannfallet. I 1936 fusjonerte de to fabrikkene, og i 1942 ble de omdannet til et aksjeselskap.
Tekstilbedrift på Sagene i Oslo, etablert av Wilhelm Blystad i 1906. Bedriften produserte bånd, tråd, lisser, veker, strikk, bukseseler, belter og hansker. Fusjonert med Udnæs & Isachsen A / S Konfeksjonsfabrikk (UDIS) i 1971.
Fabrikk for Polar sportsartikler, campingutstyr, sportskonfeksjon, lærvarer, reiseeffekter, telter og soveposer, plastartikler. Etblert i 1918 i Markveien 34, senere St. Olavsgt 24 og Thv. Meyersgt. Fabrikk og kontorer brant i 1936. 1937 til Fyrstikkalléen. Varemerke "Bredesen Polar".
Konfeksjonsfabrikk i Brumunddal, etablert av Arthur S. Andersen i 1939. Produsent av sports- og fritidsklær: bukser, varefrakker, arbeidsklær, regndresser, klær til jakt og fiske-, regn- og skidresser. Bedriften hadde eget fabrikkbygg i Brumunddal, og salgs- og innkjøpskontor i Oslo (Kirkegt. 14, 16 og 18).
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...